Virkningene av heving er regulert i forbrukerkjøpsloven kap. 10. Hovedprinsippet ved heving er at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort. Hvis kjøpet er helt eller delvis oppfylt, skal det skje en tilbakelevering. Virkningene av heving er regulert i forbrukerkjøpsloven § 49:

”§ 49. Virkninger av heving og omlevering Når kjøpet heves, faller partenes plikt til å oppfylle kjøpet bort. Er kjøpet helt eller delvis oppfylt fra noen av sidene, kan det mottatte kreves tilbakeført. En part kan likevel holde tilbake det som er mottatt, inntil den andre gir tilbake det han eller hun har fått. Tilsvarende gjelder når parten har krav på erstatning eller rente, og betryggende sikkerhet ikke blir stilt. Skal selgeren omlevere, kan forbrukeren holde tilbake det han eller hun har mottatt, inntil omlevering skjer. Hevingen har ingen betydning for avtalevilkår om forretningshemmeligheter, om løsning av tvister eller om partenes rettigheter og plikter som følge av hevingen”.

Forbrukeren skal ved hevingsoppgjøret godskrive selgeren avkastning av tingen og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte vedkommende har hatt av tingen, jf. forbrukerkjøpsloven §50.

Forbrukerkjøpslovsutvalget la til grunn at nytteregelen vil ha særlig praktisk betydning ved bilkjøp, siden hevingen da ville kunne skje lenge etter at tingen ble overtatt av kjøperen, jf. NOU 1993:27 s. 150. Ved typisk bilkjøp og andre større kjøp vil forbruker ofte ha hatt en betydelig bruksnytte av tingen frem til hevingen gjennomføres.

Selgeren må på sin side betale renter etter forsinkelsesrenteloven av 17.desember 1976 nr.100, dersom kjøpesummen skal betales tilbake. Rentene begynner å løpe fra den dagen forbrukeren reklamerte på mangelen, jf. forbrukerkjøpsloven § 50 annet ledd.

Dersom selgeren krever nyttevederlag fra forbrukeren, har forbrukeren rett til renter fra den dagen selgeren mottok betalingen, jf. forbrukerkjøpsloven § 50. I mange tilfeller vil nyttevederlag og renter gå opp i opp. Rt. 2002 s. 173 (A-møbler) gjaldt nyttevederlag som selgeren krevde av kjøperen for bruken av en sofa ved tilbakelevering etter heving. Høyesterett uttalte at beregningen av nyttevederlaget skal skje etter salgsgjenstandens verdi og antatt brukstid. Utfallet ble likevel slik at kjøperen skulle ha tilbake det fulle beløp etter heving. Høyesterett begrunnet dette med at det måtte gjøres en netto betrakting av sofaens verdi. Arbeidet, ulempene og de etterfølgende forhandlingene som mangelen medførte, innebar at kjøperen ikke hadde hatt nytte av varen i denne perioden. Kjøperen krevde også å få erstattet utgifter til dekningskjøp, men fikk ikke medhold. Dette på grunn av tapsbegrensningsplikten. Det ble pekt på at markedet i Oslo er slik at det er mulighet for å anskaffe sofa til nedsatt pris. ”Gjengs pris” må således legges til grunn ved vurderingen og ikke nedsatt pris.

Det er videre vilkår for å heve at tingen leveres tilbake i vesentlig samme stand og mengde som forbruker mottok den, jf. forbrukerkjøpsloven § 51 første ledd. I forbrukerkjøpsloven § 51 annet ledd er det likevel gitt nødvendige unntak i annet ledd, som angir når heving likevel skal gjennomføres, selv om tingen ikke kan returneres i noenlunde samme stand som ved leveringen. Hevingsretten er blant annet fortsatt i behold, dersom årsaken er noe ved tingen selv, undersøkelse for å finne ut om det dreier seg om en mangel eller forbruk eller forandring ut ifra forutsatt bruk av tingen:

”§ 51. Tap av krav på heving og omlevering Forbrukeren kan heve kjøpet eller kreve omlevering bare dersom tingen leveres tilbake i vesentlig samme stand og mengde som han eller hun mottok den. Forbrukeren taper likevel ikke retten til å heve eller kreve omlevering dersom a) årsaken til at det er umulig å tilbakelevere tingen i vesentlig samme stand og mengde, er tingens egen beskaffenhet eller annet forhold som ikke beror på forbrukeren b) tingen helt eller delvis er gått til grunne eller forringet som følge av en handling som trengs for å undersøke om tingen har en mangel, eller c) tingen helt eller delvis er forbrukt eller forandret av forbrukeren under forutsatt bruk før han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den mangelen som er årsak til avvisningen. Forbrukeren taper heller ikke retten til å heve kjøpet eller kreve omlevering dersom han eller hun ved tilbakeleveringen erstatter den verdireduksjonen tingen har hatt.”

Et eksempel på hvordan hevingsoppgjøret kan gjennomføres og hvordan nytteverdien av tingen kan beregnes i forbrukerkjøp er gitt i Borgarting lagmannsretts dom i LB 2008 s. 77984:

”Det følger av forbrukerkjøpsloven § 49 annet ledd at det partene har mottatt i anledning avtalen, kan kreves tilbakeført ved heving. Det innebærer at Marianne Ragdal i utgangspunktet må stille varmepumpene til disposisjon for Bademiljø VVS Montering AS mot å få tilbakebetalt kjøpesummen med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven fra den dagen det ble reklamert på mangelen. Marianne Ragdal har lagt ned påstand om at hun skal ha tilbakeført 46 550 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter fra tidspunktet for reklamasjonen 18. oktober 2003. Hun fikk medhold i dette i Forbrukertvistutvalget. Under ankeforhandlingen er det dokumentert at kjøpesummen for de to varmepumpene var på henholdsvis 22 800 og 19 500 kroner inklusive merverdiavgift. Lagmannsretten legger til grunn at det i tillegg kom utgifter til montering på 4 250 kroner. Til sammen utgjør dette 46 550 kroner. Det er således dette beløpet som skal tilbakeføres. Bademiljø VVS Montering AS har anført at det må gjøres et nyttefradrag. Det er i den forbindelse vist til Rt-2002-173. Det følger av forbrukerkjøpsloven § 50 første ledd at forbrukeren ved heving skal godskrive selgeren den avkastning som han eller hun har hatt av tingen, og gi rimelig vederlag for « vesentlig nytte » som han eller hun ellers har hatt av den. Det følger av forarbeidene i Ot.prp.nr.44 (2001-2002) s. 197 at det eventuelt må foretas en nettonyttevurdering, dvs. at det må gjøres fradrag i vederlaget for nødvendig arbeid eller utgifter som kjøperen har hatt, og tas hensyn til at kjøperen eventuelt har hatt en mangelfull ting. Det skal ikke bare tas hensyn til rent økonomiske faktorer, men også til andre ulemper 3som manglene har påført kjøperen. Lagmannsretten kan etter bevisførselen ikke se at det er grunnlag for å konstatere at Marianne Ragdal har hatt nevneverdig nytte av varmepumpene. Det er på det rene at de har fungert til tider, men retten legger til grunn Marianne Ragdals forklaring om at de sluttet å virke igjen etter kort tid. Forklaringen underbygges av Helge Lundes forklaring om at varmepumpene samlet sett er benyttet svært lite. Han har konstatert dette etter å ha undersøkt filtrene til varmepumpene, som ikke skal ha vært skiftet tidligere”.

Hovedregelen er at forbruker ved kontraktsbrudd fra selger skal settes i samme stand som om avtalen hadde vært riktig oppfylt fra selgers side. Hvis det vil koste forbruker mer å kjøpe samme vare etter tilbakeføring, så skal forbruker ha dekket differansen for å bli satt i samme situasjon som om avtalen hadde blitt riktig oppfylt (den positive kontraktsinteresse). Forbruker kan således kreve erstatning for tap utover det som er erstattet ved tilbakeføring av kjøpesummen. Forbruker har rett til å få refundert eventuell prisforskjell ved dekningskjøp eller forskjellen på å kjøpe tilsvarende vare etter gjengs pris etter tilbakeføring av tingen. Dersom dekningskjøp ikke gjennomføres, så kan forbruker kreve erstattet prisdifferansen for gjengs pris for tingen uten å måtte dokumentere at forskjellen svarer til hans faktiske tap. Beregningen av slik erstatning ved tilbakeføring etter heving, skjer i medhold av forbrukerkjøpsloven § 53:

”§ 53. Beregning av prisforskjell ved heving Dersom kjøpet heves og forbrukeren foretar dekningskjøp eller selgeren foretar dekningssalg på forsvarlig måte og innen rimelig tid etter hevingen, legges kjøpesummen og prisen etter dekningstransaksjonen til grunn når prisforskjellen skal regnes ut. Er kjøpet hevet uten at det foretas dekning i samsvar med første ledd, og det er gjengs pris for tingen, legges kjøpesummen og den gjengse prisen på hevingstidspunktet til grunn når prisforskjellen skal regnes ut. Som gjengs pris anses prisen på leveringsstedet for ting av samme slag eller, om det ikke gjelder noen gjengs pris der, på et annet sted som med rimelighet kan likestilles med dette, likevel slik at hensyn tas til forskjell i transportkostnader”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)