Levering skal skje ved at arbeidet avsluttes i henhold til avtalt tid, eller innen det som er rimelig. Utgangspunktet må være at tjenesten skal være avsluttet innen den tid som er avtalt. For de tilfeller hvor avtalen er taus om oppfyllelsestiden, skal tjenesten være avsluttet innen stort sett samme rimelige utføringstid som en annen håndverker ville bruke. Regelen er nedfelt i håndverkertjenesteloven § 10:

”§ 10. Tiden for utføring. (1) Tjenesten skal være avsluttet innen den tiden som er avtalt eller som er rimelig, særlig i forhold til det som er vanlig ved utføring av tilsvarende tjenester. (2) Tjenesteyteren skal også overholde avtalte frister for påbegynnelse av tjenesten eller framdriften av arbeidet”.

I merknadene til bestemmelsen om utføring av oppdraget i § 10 i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 79 ble det sagt følgende om bestemmelsens innhold:

“Første ledd er den sentrale del av bestemmelsen og gjelder tjenestens avslutning. Tjenesten skal være avsluttet innen den tiden som er avtalt eller som er rimelig, særlig i forhold til det som er vanlig ved utføring av tilsvarende tjenester. Regelen svarer i det alt vesentlige til utvalgsutk § 2-7, sml kjøpsloven § 9(1). Om innholdet vises derfor nærmere til innstillingen s 89-91. Om ikke noe er avtalt verken om tjenestens avslutning eller arbeidets start, må hva som er rimelig tid i prinsippet regnes fra avtaletidspunktet. Departementet har endret at tjenesten skal være « utført » til at tjenesten skal være « avsluttet » innen det relevante tidspunkt. Dette får bedre fram at også eventuelle « etterarbeider » som opprydding eller transport skal være avsluttet, jf innstillingen s 89 sp 2. Samtidig oppnås samsvar med reglene om tiden for mangelbedømmelsen i lovutk § 20, jf nærmere nedenfor under merknadene til § 11 om forsinkelse. Om hva som nærmere menes med at tjenesten skal være avsluttet, vises til de alminnelige merknader 3.8.3 og til § 20 med merknader. Samme formulering og betydning av at tjenesten er avsluttet er lagt til grunn i den svenske lov. Etter annet ledd skal tjenesteyteren også overholde avtalte frister for påbegynnelse av tjenesten eller framdriften av arbeidet. Bestemmelsen er ny i forhold til utvalgsutk § 2-7, jf de alminnelige merknader 3.6.5. En avtale om påbegynnelse av tjenesten kan gjelde en bestemt dag, senest en bestemt dag, ved en viss hending (f.eks første dag med oppholdsvær) eller ved påkrav m.m. Den behøver ikke nødvendigvis gå ut på at selve arbeidet skal starte en bestemt dag osv, men f.eks at tjenesteyteren skal være klar til å ta imot gjenstanden for tjenesten en bestemt tid. Bestemmelsen sikter ikke direkte på situasjoner med for tidlig start. Men om tjenesteyteren vil starte arbeidet før avtalt tid, kan forbrukeren selvfølgelig nekte dette. Særlige avtaler om arbeidets framdrift vil først og fremst være aktuelt ved større arbeider, f.eks byggearbeider. Det kan være av selvstendig betydning for forbrukeren av forskjellige praktiske grunner, frister i lovgivningen, prisstigning under arbeidets gang ved rekningsarbeider m.m. I forhold til utvalgsutk §§ 2-7 og 4-1 første ledd innebærer lovutk § 10(2) sammen med § 11 at også manglende overholdelse av frister for tjenestens påbegynnelse og framdrift generelt anses som forsinkelse og kan medføre forsinkelsesvirkninger, ikke bare erstatningsansvar som etter utvalgsutkastet. Brudd på § 10(2) kan således gi selvstendig rett til å heve avtalen etter § 15(1) og (2), og ikke bare som forventet kontraktbrudd med tjenestens avslutning etter § 15(3).

Om utføring av oppdraget til riktig tid ble det sagt følgende veiledende om tjenesteyters prestasjon i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 29:

”Tjenesteyterens hovedplikter vil være å utføre riktig prestasjon til riktig tid. Ikke bare prestasjonens kvalitet, men også tidsmomentet, vil regelmessig være av vesentlig betydning for forbrukeren. Ved tjenester vil det ofte råde en viss usikkerhet om når forbrukeren kan kreve oppfyllelse. Det bør derfor i forbrukertjenesteloven søkes angitt visse momenter for hva som er riktig oppfyllelsestid. Dette vil samtidig være avgjørende for om det foreligger forsinkelse, og dermed for om forbrukeren kan gjøre kontraktbruddsvirkninger gjeldende, jf nærmere avsnitt 3.7.1”.

Som nevnt under misligholdsbeføyelser, har forbrukeren ved forsinkelse rett til å holde betalingen tilbake etter håndverkertjenesteloven § 13, kreve tjenesten utført etter håndverkertjenesteloven § 14, heve avtalen etter håndverkertjenesteloven § 15, og/eller kreve erstatning etter håndverkertjenesteloven § 28, jf. håndverkertjenesteloven § 11.

Det følger av håndverkertjenesteloven § 12 at forbruker må reklamere overfor tjenesteyter inne rimelig tid etter at forsinkelsen var oppdaget eller tjenesten avsluttet, og avtalen kan ikke heves eller erstatning kreves med mindre det er gitt melding om at forsinkelsen påberopes.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)