Det er tidspunktet for risikoens overgang til forbrukeren som skal legges til grunn ved bedømmingen av om tjenesten har mangel, jf. håndverkertjenesteloven § 20. Tjenesteyter vil ikke hefte for mangelen dersom den legges til grunn at den har oppstått som følge av bruken etter at oppdraget ble avsluttet:

”§ 20. Tiden for mangelbedømmelsen. (1) Om tjenesten har mangel bedømmes ut fra forholdene på den tiden da oppdraget må anses avsluttet. Ved tjenester som gjelder ting som er overgitt til eller ellers er hos tjenesteyteren, anses oppdraget avsluttet først når tingen er overtatt av forbrukeren. (2) Dersom tjenesten er utført, men oppdraget ikke kan avsluttes i rett tid på grunn av forhold på forbrukerens side, legges den tiden til grunn da oppdraget skulle ha vært avsluttet. Dette gjelder likevel ikke følger av en tilfeldig hending som inntrer mens den ting tjenesten gjelder er hos tjenesteyteren og hendingen ikke skyldes egenskaper ved tingen selv. (3) Også feil som oppstår seinere anses som mangel dersom (a) feilen skyldes kontraktbrudd fra tjenesteyterens side, eller (b) tjenesteyteren ved garanti eller på annen måte har påtatt seg å rette feilen eller har annet ansvar for resultatet av tjenesten i en viss tid, og feilen oppstår i denne tiden”.

Risikoen går som hovedregel over på forbruker når tjenesten anses som avsluttet, dersom skaden ikke skyldes forhold på forbrukerens side. Manglene må foreligge ved oppdragets avslutning. Det er uten betydning om manglene oppdages senere, så lenge manglene antas å ha vært der da oppdraget ble avsluttet. Ved tjenester som gjelder ting overgitt til tjenesteyteren, skal likevel det tidspunkt da tingen er overgitt til forbrukeren eller når han med rimelighet plikter å hente den, være avgjørende, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 36:

”Utvalget har her som hovedregel foreslått at det er tidspunktet for risikoens overgang som skal legges til grunn ved avgjørelsen av om tjenesten har mangel, jf utvalgutk § 3-1 annet ledd sammenholdt med § 2-14 og innstillingen s 104-105. Dette er i samsvar med vanlig kontraktrett (jf bl.a den tidligere kjøpsloven § 44 og sjøloven § 125), og er et uttrykk for den nære sammenheng det er mellom spørsmålet om tiden for mangelbedømmelsen og om det skal betales for arbeid eller materialer som går tapt ved tilfeldig hending (jf nærmere også avsnitt 3.10.2). Etter utvalgutk § 2-14 går risikoen som hovedregel over når tjenesten må anses avsluttet, dersom skaden ikke skyldes forhold på forbrukerens side. Ved tjenester som gjelder ting overgitt til tjenesteyteren, skal likevel det tidspunkt da tingen er overgitt til forbrukeren eller når han med rimelighet plikter å hente den, være avgjørende. Forslaget antas i hovedsak å stemme med gjeldende ulovfestet rett og svarer i hovedtrekkene til den gamle kjøpsloven §§ 17 og 37. Det vises nærmere til innstillingen s 39-42 og 100-101”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)