I et kontraktsforhold vil det som oftest være en som leverer en vare eller utfører en tjeneste, og en som betaler for tjenesten eller varen. Den som skal ta i mot varen eller tjenesten (kreditor) kan naturligvis også misligholde overfor debitor (den som skal prestere eller levere). Kjøper vil normalt misligholde på følgende måter:

1. Manglende betaling. 2. Manglende medvirkning overfor selger til å kunne få oppfylt kjøpet (eks. ved å ikke komme med de siste nødvendige materialer eller tegninger ved tilvirkingskjøp). 3. Kreditor overtar ikke eller henter ikke tingen etter avtalen – kreditormora.

Kjøpers mislighold utarter seg som oftest ved betalingsmislighold eller kreditormora (at kjøper ikke medvirker til å ta imot varen). Det vanligste kontraktsbruddet fra kjøpers side er betalingsmislighold, hvor den primære sanksjonen blir forsinkelsesrente og dekning av inndrivelseskostnader, jf. regelen om krav på forsinkelsesrente i kjøpsloven § 71 og lov 17. desember 1976 nr. 100 om forsinkelsesrente.

Ved betalingsmislighold blir selger kreditor for pengefordringen (skyldig pengebeløp), og debitor blir skyldner for den uteblitte betaling. Imidlertid vil det ikke foreligge betalingsmislighold hvis kjøper lovlig gjør opp gjennom motregning.

Hvis varen allerede er levert, er hovedregelen at selger ikke kan heve som følge av kjøpers betalingsmislighold, jf. regelen i kjøpsloven § 54 fjerde ledd. Det avgjørende her om kjøper har fått kontraktsgjenstanden i sin besittelse. Selgeren kan ellers bare heve dersom han har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen. Ellers kan selger ved betalingsmislighold kreve oppfyllelse og erstatning,

Kjøperen skal normalt yte slik medvirkning som det er rimelig å vente av ham for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet, og overta tingen ved å hente eller motta den, jf. regelen i kjøpsloven § 50.

Dersom ikke den som skal ha ytelsen (kreditor) bidrar til å la den andre få levere (debitor), foreligger det man kaller kreditormora. Kreditormora er at den som skal ha ytelsen (typisk kjøper) ikke medvirker til gjennomføringen av transaksjonen ved å ikke hente eller gjøre seg utilgjengelig for levering.

Eksempelvis at kjøper nekter å ta i mot tingen ved levering. Å unnlate å ta imot eller hente motpartens ytelse kalles også for mora accipiendi. Forarbeidene til kjøpsloven § 72 i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) uttaler følgende om kreditormora fra kjøpers side s. 129:

”Bestemmelsen gjelder for det første såkalt « mora accipiendi » fra kjøperens side, det vil si at kjøperen lar være å hente eller motta tingen i rett tid. Men den omfatter også de tilfelle der forhold på kjøperens side ellers har medført at tingen ikke er overgitt til ham i rett tid. Det siste kan være tilfelle f eks hvor leveringen er avhengig av at kjøpesummen betales og dette ikke skjer. Selgeren kan da holde tingen tilbake etter §10 og får samtidig omsorgsplikt etter paragrafen her. Et annet eksempel kan være at leveringen blir forsinket på grunn av at kjøperen ikke yter forutsatt medvirkning ved tilvirkingen eller transporten av tingen”.

Dersom kjøper avviser tingen på grunn av mangel, så gjøres det for egen risiko, slik at selgeren kan kreve erstatning dersom det ikke foreligger mangel. Hvis debitor ikke får levert, fordi kreditor ikke medvirker til gjennomføringen av kontrakten (ved kreditormora), vil det ikke foreligge mislighold (kontraktsbrudd) fra den som skal levere.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)