Vitneplikt

Straffeprosessloven Kap 10 omhandler vitner. Etter straffeprosessloven § 108 plikter “enhver” som hovedregel å både møte og forklare seg overfor retten: Les mer...

Unntak for betrodde opplysninger

Straffeprosessloven § 119 fastslår at retten ikke uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold, må ta imot forklaring fra prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere mv. « om noe som er betrodd dem i deres stilling ». Les mer...

Familiemedlemmers unntak fra vitneplikt

Etter straffeprosessloven § 122 er siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Dersom ektefelle eller annen nær familie, nekter å forklare seg for retten, vil man kunne benytte seg av politiforklaringene som bevis. Les mer...

Andre unntak fra vitneplikten

Etter straffeprosessloven § 124 kan et vitne nekte å svare på spørsmål når det ikke kan svare uten å åpenbare en forretnings- eller driftshemmelighet. Bestemmelsen samsvarer i utgangspunktet med forvaltningsloven § 13 som fastsetter taushetsplikt for forretnings- eller driftshemmeligheter i forvaltningssaker. Retten kan likevel etter annet ledd pålegge vitnet å forklare seg når den etter en avveining av de stridende interesser finner det påkrevd. I så fall kan retten bestemme at forklaringen bare skal meddeles retten selv og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt. Les mer...

Anonym vitneførsel

Anonym vitneførsel er i utgangspunktet i strid med siktedes rett til kontradiksjon mv. Siktede får da ikke muligheten til å få rede på hvem som har vitnet mot ham, hvilket naturlig nok vil kunne gå utover hans forsvar. Praksis fra EMD (Den europeiske menneskerettsdomstol) har derfor lagt til grunn etter EMK artikkel 6 at anonyme vitneprov ikke alene eller for det vesentlige kan danne grunnlag for domfellelse. Les mer...

Siktedes og tiltaltes forklaring

Under etterforskningen kan Politiet etter straffeprosessloven § 230 la oppta forklaring fra mistenkte, men Politiet kan ikke pålegge noen å gi forklaring. Forklaringen skal skrives ned, leses opp til vedtakelse og så vidt mulig forelegges avhørte til underskrift. Dersom avhørte ønsker det, kan gjennomlesing tre i stedet for opplesing. Krever han endringer, skal disse foretas ved tilføyelse til rapporten. Har det ikke vært anledning til å skrive ned forklaringen på stedet, skal det gjøres snarest mulig. Av rapporten må det kunne ses om de former loven foreskriver, er iakttatt. Les mer...

Opplesing av politiforklaring

Opplesning av politiforklaring vil ofte være nødvendig i straffesaker, dersom vitnet ikke møter eller nekter å forklare seg. Opplesning av politiforklaring er også et viktig virkemiddel i forhold til å påvise at en tiltalts forklaring ikke er sammenhengende eller at den er tilpasset senere omstendigheter. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)