Skadeverk kjennetegnes ved at en annen persons materielle verdier blir forringet eller fullstendig gjort verdiløse gjennom ødeleggelse, ubrukeliggjøring eller tilsmussing mv. Skadeverk kalles ofte hærverk og er regulert i straffeloven § 291:

”§ 291. For skadeverk straffes den som rettstridig ødelegger, skader, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen. Straffen for skadeverk er bøter eller fengsel inntil 1 år. Medvirkning straffes på samme måte. Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring, medmindre almene hensyn krever påtale”.

Vilkåret ”ødelegger” en gjenstand betyr at gjenstandens opprinnelige nytteevne ikke lenger er til stede (gjenstandens funksjon er endret). Vilkåret ”skader” en gjenstand tar sikte på de handlinger som har medført at gjenstandens verdi er redusert av såpass omfang at den kan anses som skadet, og omfatter søling og tilsmussing, dersom gjenstanden får flekker eller skitt som ikke kan fjernes fullt ut uten ytterligere skade på gjenstanden. Typisk vil grafitti/tagging regnes som å ”skade” en gjenstand.

Vilkåret ”gjør ubrukelig” kan komme til anvendelse når gjenstanden ikke er ødelagt, men likevel ikke kan brukes, som ved forurensning av drikkevann, omkobling av ledninger som medfører funksjonssvikt eller fjerning av nødvendig maskindel. Det er ikke vilkår om at ubrukeligheten er permanent, slik at midlertidig påført funksjonssvikt også omfattes.

Vilkåret ”forspiller” en gjenstand går ut på at gjenstanden går til spille. Eksempelvis vil forspillelse omfatte å slippe oppdrettsmink eller rev ut av eierens bur, slik at disse går seg bort eller omkommer i naturen. Andre handlinger kan være at elektrisk kraft ikke blir ledet til riktig sted, slik at kraften går til spille.

Straffebudet inneholder en rettsstridsreservasjon, som innebærer at handlingen er lovlig hvis den ikke er ansett som ”rettsstridig”. Rettsstridsreservasjon tenker her spesielt på tilfeller som nødrett, nødverge og samtykke. For eksempel at man må knuse en rute på en hytte for å komme seg inn i ly av en storm (nødrett), eller at man knuser en vase som noen bruker som angrepsvåpen mot deg (nødverge). Det følger imidlertid av skadeserstatningsloven § 1-4 at ”Skadevolder plikter å erstatte skade han lovlig har voldt for å avverge truende fare ”. Dersom man knuser noe i nød eller for å avverge fare, vil handlingen være lovlig, men man må likevel erstatte handlingen. Samtykke vil typisk kunne omfatte alt fra bilopphugging til leker som ”knus bilen”.

Begrepet ”gjenstand” omfatter i utgangspunktet alle fysiske ting, som fast eiendom, løsøre, penger, dokumenter og verdipapirer. Dyr regnes også som gjenstand, og drap på kjæledyr vil således ansees som skadeverk, jf. Rt. 1975 s. 314. Elektrisk kraft anses også som gjenstand i henhold til legaldefinisjonen i straffeloven § 6. Ting som klart ikke er fysiske (som man kan ta og føle på) som immaterielle rettigheter eller elektroniske data/opplysninger, omfattes ikke av bestemmelsen, da de ikke regnes som gjenstander.

Skyldkravet for skadeverk er forsett. Gjerningsmannen må for det første vite eller holde det som overveiende sannsynlig at gjenstanden ikke er ens egen. Tror man at man knuser egen bil, kan man ikke straffes for skadeverk. Videre må man vite eller holde det som overveiende sannsynlig at følgen av handlingen blir at gjenstanden blir ødelagt, skadet osv. Dersom man hamrer på ruten for at noen skal lukke opp, og ruten knuser på grunn av tidligere brist, har ikke skadevolder hatt forsett om å ødelegge ruten, og kan dermed ikke straffes for skadeverk.

Man kan ikke straffes for uaktsomt skadeverk på vanlige gjenstander, uten spesiell betydning eller verdi. Etter straffeloven § 391 tredje ledd kan man kun straffes for uaktsomt grovt skadeverk, dersom gjenstanden har spesiell betydning eller stor verdi som for grovt skadeverk etter straffeloven § 292, og “såfremt uaktsomheten er grov eller skaden er øvd på grenseskjel mot naborike”. Man kan uansett være erstatningsansvarlig, dersom man har vært uaktsom.

Det er et vilkår at noen andre eier gjenstanden helt eller delvis. Dersom man eier gjenstanden selv, eller gjenstanden er eierløs, kan man ikke straffes for skadeverk. Man kan dømmes for skadeverk på sameie gjenstand, ettersom gjenstanden da delvis vil være eid av en annen.

Er den voldte skade liten eller dersom gjenstanden bare er blitt forsettlig tilsmusset eller besudlet på en måte som gjør at smusset kan fjernes, faller forholdet inn under straffeloven § 391.

Det normale påtalekrav for vanlig skadeverk er begjæring fra fornærmede. Den fornærmede vil normalt være den som eier gjenstanden, men også en som leier eller på annen måte jevnlig forføyer over en gjenstand kan anses som fornærmet etter bestemmelsen. Dersom allmenne hensyn krever påtale, så kan tiltale reises uten fornærmedes begjæring. Etter straffeloven § 408 siste ledd er påtalen ved overtredelse av § 391 (lite skadeverk) både avhengig av påtalebegjæring og av at allmenne hensyn krever påtale.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)