En aksept er et løfte om å akseptere et fremsatt tilbud, men har påbudsvirkning ved at en korresponderende aksept binder både tilbyderen og akseptanten til det fremsatte tilbud, når aksepten har kommet frem til tilbyder innen akseptfristen. En aksept er videre et dispositivt uttrykk for at akseptanten ønsker å være bundet av det tilbudet som er fremsatt, og er derfor også et løfte med løftevirkning. En aksept er således både et løfte og et påbud (se nedenfor).

En aksept kan formidles gjennom ord eller handling og skriftlig eller muntlig. Aksept kan også skje gjennom konkludent atferd i faktiske handlinger ved at man tar med en vare til kassen for å betale, at man parkerer på avtaleregulert privat parkering, uttrykkelig aksepterer betingelser for kjøp på internett, overtar en ting mv. En gjensidig bebyrdende avtale forutsetter alltid at et forutgående avtaletilbud aksepteres uttrykkelig, stilltiende i henhold til tidligere avtale, handelsbruk eller sedvane, eller gjennom konkludent atferd. Ensidige løfter som gaveløfter må imidlertid ikke aksepteres for å være forpliktende.

En aksept som skal binde tilbyderen og etablere en avtale må være avgitt innen utløpet av akseptfristen, jf. avtaleloven § 2 første ledd.

”§ 2. Har den, som har tilbudt at slutte en avtale, forlangt svar inden en viss frist (akceptfrist), maa svar, som antar tilbudet (akcept), være kommet frem til ham, før fristen er ute.

Er tilbudet gjort i brev, regnes fristen fra den dag, brevet er datert. Er tilbudet gjort i telegram, regnes fristen fra det øieblik, det er indlevert til avsendelsesstedets telegrafstation”.

Dersom aksepten er kommet frem til tilbyderen innen akseptfristen og aksepten stemmer med tilbudet, vil bindende avtale være inngått, jf. avtaleloven §§ 2 og 3. Således vil det ikke foreligge en bindende avtale mellom parter før den annen part har akseptert tilbudet innenfor en gitt akseptfrist. Såfremt mottakeren aksepterer tilbudet rettidig vil tilbyderens bundethet fra å være midlertidig endres til å bli endelig, og viser akseptens påbudsvirkning. Påbudet stifter en plikt for tilbyderen til å stå ved tilbudet og en rett for akseptanten til å forholde seg til tilbudet, og den midlertidige binding i tilbudet innenfor akseptfristen etter løfteprinsippet er gjennom akseptens påbudsvirkning blitt endelig.

En aksept må være ubetinget og stemme med tilbudet. En aksept vil ikke få påbudsvirkning, dersom det tas forbehold mot bundetheten til tilbudet betinget av visse forutsetninger. Det som kjennetegner en bindende aksept er at akseptanten aksepterer tilbyderens tilbud forbeholdsløst slik det er. En betinget aksept vil måtte regnes som en ”uren aksept” altså at aksepten ikke stemmer overens med tilbudet etter avtaleloven § 6, og vil således være et avslag i forening med nytt tilbud (se nedenfor).

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)